Verbal kommunikasjon

Kommunikasjon kommer av latin communicare, som betyr «å ha felles med, meddele».
Verbal kommunikasjon (VK) benytter seg av ordet, og i dette avsnittet omtaler vi det talte ordet. De fleste språkforskere mener at kommunikasjonen er det egentlige målet for vår språklige utvikling. Fra vi begynner å bable, gjennom ulike stadier av taleutvikling og begrepslæring, har vi ett egentlig mål: stadig forbedrede evner til å kommunisere. I vår sammenheng er dette et fornuftig perspektiv.
Etter at vi har lært å snakke «godt nok» til å bli rimelig godt forstått av våre omgivelser, har vi muligheten til å utvikle mer subtile sider ved språket som gjør at det utvikler seg til å bli et stadig bedre redskap for oss. Evnen til å bruke språket er en ferdighet i vår viktigste sosiale kompetanse – kommunikasjonen!
Dette redskapet må vi hjelpe våre elevmeglere til å utvikle slik at de behersker det som et verktøy i den utfordrende meglerrollen. Det er nemlig et fellestrekk ved alle konflikter at kommunikasjonen mellom partene fungerer dårlig.

Ikke-verbal kommunikasjon

Språket er bare ett av mange virkemidler vi bruker når vi kommuniserer med hverandre. Stemme, blikk, ansiktsuttrykk, gester og kroppsbevegelser, berøring og fysisk avstand er andre midler vi tar i bruk for å få fram budskapet i det vi ønsker å formidle. Det er disse ikke-verbale virkemidlene vi skal ta for oss her.

Ansiktet:
Ser du på personen du snakker med? Hvis du ikke har øyekontakt signaliserer du lett at du ikke er interessert i personen du snakker med. Det er viktig å smile, men husk på at det må være situasjonen til det. Man smiler for å være høflig, men blir du tatt bilde av fordi du har sagt opp fem ansatte er det ikke sikkert det er lurt å sette opp et smil. Er saken veldig alvorlig må du ikke smile. Prøv å tenk deg i hva slags sammenheng bildet av deg kommer opp, og tilpass deg deretter.

Kroppsholdning
Det er vanskelig å lyve med kroppen, den sier gjerne sannheten for deg. Er du usikker, og trekker opp skuldrene eller selvsikker med rett rygg. Nervøsiteten er ofte hovedproblemet for en som ikke er vant til å være i media. Er du nervøs flakker du gjerne med blikket, klarer ikke holde deg rolig og fikler med ting. Den som ser disse signalene vil lett misforstå dine signaler, og tro at du ikke snakker sant. Dette kan en trene på, og det kan gjøres så enkelt som at en setter opp et kamera på kontoret og filmer seg selv i en simulert intervjusituasjon. Gjør en dette mange ganger sitter dialogen mye lettere. Dette er med på å styrke sammenhengen mellom signalene, og hva du faktisk sier.

Norsk matkultur

Det finnes utrolig mange forskjellige matkulturer rundt i verden, og i de fleste land har de en eller flere nasjonalretter. I typisk norsk mat er ribbe, Ribbe har også lenge vært brukt som julemat. Svineribbe kjennes på 1800-tallet og fra bondesamfunnet. I bondens kosthold synes det som bruken av stekt, fersk ribbe har blitt vanligere fra slutten av 1800-tallet av.
Svineribbe var mat for gjestebud og helg. Etter hvert som ribbe ble mer vanlig i bondesamfunnet ble den der en av de gode rettene de skulle ha i julehelgen, enten til selve hovedmåltidet julaften eller en av de andre høytidsdagene. Siden svineribbe som regel var fersk ble den helst spist opp i løpet av julen, noen steder ble det siste av ribba brukt nyttårsaften. Ribbe har blitt servert sammen med innmatpølse, medisterpølse eller en lokal pølsevariant, og etter hvert medisterkaker mange steder. Ribbeskyen hørte med, og poteter. Hjemmebrygget, godt øl og mange steder en dram, var godt følge. Svineribbe har spredt seg gjennom kokebøker til så vel borgerskap og kondisjonerte som også etter hvert til bondesamfunnet, og så gått inn i tradisjonen som har blitt overlevert fra mor til datter.
.







Hjemme hos meg er det egentlig spesiell matkultur. Jeg spisser kurdisk mat kultur som ”Dolma” dolma er en kurdisk mat som består vanligvis av ris, kjøttdeig. I begge tilfeller omfatter fylling løk, persille, urter, krydder og olivenolje.
Jeg har vært innom mange andre matkulturer også, siden jeg reiser en del. Men det er ikke stor forskjellene, men det er i andre land er mer matretter mye annerledes en de er i Norge.

Norsk Kultur

Hva er norsk kultur?
Norsk kultur er det komplekse hele som inkluderer norske tradisjoner for kunnskap, tro, kunst, lover, moral, skikker, ferdigheter og vaner som er utviklet gjennom vår historie og som vi har lært i egenskap av å være medlemmer av det norske samfunn.

Norsk nasjonalkultur har flere særtrekk, men er dessuten en del av en nordisk kulturkrets og av et vesteuropeisk sivilisasjonsfellesskap. En del kulturelle trekk kan gjenfinnes på tvers av sivilisasjonsgrensene.

Norske kulturtradisjoner kan variere, jamfør lokale forskjellen på dialekter fra nord til sør. Likevel tilhører de ulike kulturformene en felles nasjonal kulturramme. Engelsk språk - eller urdu og svahili - tilhører ikke denne felles nasjonale kulturen, selv om flere med norsk statsborgerskap kan tale slike språk. Individer med en norsk kulturtilknytning kan, i alle fall delvis, gå over i andre kulturell rammer uten at disse rammene dermed blir norske. Et nasjonalkultur er ikke det samme som summen av alle individuelle kulturytringer fra folk som bor i en nasjon.

Det nasjonalkulturelle program har gått ut på å finne mest mulig sammenfall mellom kulturelle og politisk grenser. Dette antas å øke det indre samhold og å gjøre det mulig å opprettholde en indre orden uten for mye tvangsmakt. Norge har i lang tid vært et forholdsvis homogent samfunn. Dette har bidratt til fredelige samfunnsforhold og få splittende konflikter.
http://www.norskkultur.com/index.php?/nor/Hva-er-norsk-kultur